Lykkesmed

Du er din egen lykkesmed. Er du ikke fornøyd,

så ta tak… ingen andre gjør det for deg.

Spør deg selv: " Hva er det jeg vil?".

Er du ikke fornøyd må du endre fokus.

Jeg har heller ikke seilt igjennom livet uten motstand. Har hatt mitt. Mange ganger har det følt som å få en murstein mitt i trynet. Mange tårer har jeg grått, og mye ville jeg vel gjerne ha ugjort. 

Men en kan ikke forandre på det som har skjedd. 

Mennesker er strebere etter den uåpnåelige lykken. En finner ikke lykken ved å leve etter en film

eller filmserie som virker som alt er helt perfekt. Livet er ikke sånn.
Eller se hva naboen har. Prøv å gå i hans mokasiner i 14 dager! Det er ikke sikkert at det står så bra til der heller.

Man må gå i dybden på seg selv, man må bli 

sin egen lykkesmed!

Gjør ting en blir glad av, ergo blir en gladere og bedre.
Lev livet, og gi litt faaen!

Jeg har jobbet og slitt, gått på skole, vært arbeidsledig og vært "hjemmeværende husmor".
Har vært samboer med en som hadde 3 barn, så jeg har vært 4 barnsmor også.
Det har vært mange ganger med veldig lite penger. Har ikke visst hvordan jeg skal få pengene til å strekke til, men jeg har klart det.
En gang så sloss jeg med "lillebroren" min fordi han tok 2 stykker med servelat på ei kneipbrødskive.
Jeg spurte ham om han trodde jeg var blitt millionær siden han sløste sånn med pålegget.
Så, JA, jeg har vært der og.

Mange måneder har jeg vært borte fra familien. Sånn er det å være sjømann. Men for meg følte jeg at det  ikke var noe valg. Sa jeg ville bli sjømann når jeg gikk i 1.klasse.
Det var mitt valg, og vi er summen av våre egne valg.

I dag har jeg det godt. Det er deilig å være sjømannspensjonist. Har halvert inntektene, men jeg tror ikke at det er penger som gir lykken. Jeg kan gjøre som jeg vil. Bare kose meg eller gjøre noe jeg synes jeg bør gjøre. Når det passer MEG! Herlig!

Start hvor du er!
Bruk det du har!
Gjør det du kan!

Se deg ikke tilbake og skyld på dårlig barndom, helse eller noe.
Se framover!!! Det er den retningen veien går!!

Ha en kjempefin dag!!!

Nettbrettvett!

Iphone og Ipad

At ny teknologi er kommet for å bli, er jeg klar over.

Jeg bruker det selv.

Men oppdragelse er vel ikke helt avleggs ennå?

Snart har alle nettbrett. Ipader, Ipoder Smarttelefoner eller noe annet.

Det er kjekt å ha kontakt med venner. Men ikke hele tiden!

Når du er sammen med andre går det vel an å legge det vekk?

Er det ikke viktig å være sammen?

Det gis veldig tydelige signaler til andre som er tilstede når du drar fram mobiltelefon, Ipod eller noe annet og MÅ på nett med andre, enn de som du er sammen med.

Hvis noen MÅ på nett når de er sammen med meg, må jeg si at jeg føler meg veldig lite verd.

Er det ikke viktig å få andre til å føle seg verdig? Hvem er verd din tid?

De du er i samme rom med, eller de på nett?

Vær så snill å vær til stede, og vær der for noen.

Håper alle kan tenke på dette.

Kunnskap er makt!

Fransk Kurs.

Har alltid hatt den formening om at hver dag en lærer noe nytt, er en nyttig dag.

En av de første kursene jeg tok var et fotokurs sammen med min søster. Det var gamle analoge fotografiapparater vi hadde. Det skulle være sort/hvitt. Vi tok bilder og lærte å fremkalde filmen. Og så fikk vi forstørre bilder. Jeg laget et bilde av min sønn. Når det skulle forstørres så laget vi "sky" rundt ved å bevege hendene over bilde. Det ble ganske fint, men det var ikke noe Photoshop den gang. Så det er vel noen ting jeg ville ha forbedret. For noen år siden tok jeg Fotokurs på nett. Det var om å lære seg fototeknikk i digital fotografering. Har lært noe der, så jeg bruker aldri fotoapparatet på auto. Bruker innstillingen mest på blenderåpning. Da får en mer dybde i bildene. Jeg husker da jeg begynnte på det kurset så sa en kollega av meg at hun synes det var forferdelig dyrt!! "Ja, det koster", sa jeg "men jeg har ikke krystallkrone på do!" Det har hun. Og når en annen kollega sa at han og synes det var dyrt, så svarte jeg at jeg hadde ikke spesialdesignet salongbord til 30.000kr i stua. Det har han. Vi har alle våre interresser.

Noe helt annet var da jeg tok Kurs i Fransk matlaging sammen med min mor. Kurset ble holdt i et gammelt hus som lignet litt på Ville Villekulla til pippi Langstrømpe. Ei herlig fransk dame lærte oss om fransk husholdskost. Mamma og jeg kokkelerte og noterte. Og prøvde når vi kom hjem. Det var veldig gøy! Jeg har brukt flere av de oppskriftene gjennom årene. Blandt annet en veldig spesiell løksuppe.

I dag skal jeg på Fransk kurs. Var på det i høst, men hun herlig dama vi hadde da kan desverre ikke ha oss i år. Hun har fått stipend og skal gjøre noe annet. Men vi har fått tak i en annen dame som skal hjelpe oss. Så da skal vi fortsette der vi slapp før jul. Neste år skal min mann og jeg til Frankrike. Vi skal til ei som heter Benny. Hun er fra Arendal, men hennes mann er fransk. Han snakker bare fransk, så mitt mål er å kunne snakke med ham. Greit å ha et mål!

Psykologi har alltid interresert meg. Tok et kurs i det for mange år siden. Brevkurs. Skulle gjerne ha lært mye mer om det. Kune faktisk tenkt meg å studert det på universitetet. Men jeg reiser så mye, så det for holde med det jeg leser i bøker og på nettet.

Da jeg bodde i Ski jobbet jeg på en dynamittfabrikk. Ung og med masse energi. Da tok jeg handelskolen på fritiden. Og en kveld i uka med maskinskrivekurs. Ja, handelskolen har jeg vel ikke hatt mye nytte av, men maskinskriverkurset har vært godt å ha. Jeg klarer å skrive en del uten å se på tastaturet. Og så går det litt fortere.

Jeg har jobbet i Nordsjøen i over 20år. Da jeg hadde jobbet i et par år i cateringen, fant jeg ut at det var ikke et sted jeg kunne være i alt for mange år. Da fant jeg ut at jeg skulle ta meg en ny utdanning. Jeg er utdannet telegrafist eller radiooperatør, men den gang så jeg ingen mulighet til å få jobb som det. Da tok jeg opp de fagene jeg manglet for å ha full "gymnas" utdannelse. Sykepleier ville jeg satse på. Så jeg tok opp naturfag, engelsk, norsk og historie. De andre fagene hadde jeg bra karakterer i. Gjennomførte alle fag og tok eksamen. Men plutselig fikk jeg mulighet til å jobbe som radiooperatør så da ble det ikke noen sykepleierutdannelse på meg. Det tror jeg er veldig bra, for jeg besvimer nesten bare jeg ser blod.

Og så tok jeg kurs i Quilting. Jeg har en nabo som er suveren til det. Hun overtalte meg til å ta et kurs. Jeg køpte inn stoff, maler, "linjal", skjærekniv og all verdens ting jeg trengte. Symaskin har jeg. Gikk på med krumma hals og tenner, men det var liksom aldri MEG. Ja, jeg fikk sydd et "Velommen" teppe som hang i gangen der vi bodde før, men nei. Det var ikke noe særlig for meg. Men traff mange hyggelige ivrige folk!

Det er masse Kurs en kan gå på. Både i nærmiljø og på nettet. Noen er rimelig, noe er gratis og noen er dyre. En lærer noe og en treffer folk hvis en går på et kurs i nærmiljø.

Men det jeg lærer mest av er vel alle mine reiser. Der lærer en mye. En må regne om kurs. Matte. Hvor er vi? Geografi. Hva slags folk bor her? Hva driver de med etc.? Samfunnsfag. Politikk. En vil jo gjerne snakke med folk og da lærer man språk.

Jeg har glemt å nevne biblioteket. Der har de informasjon om nesten alt. Det finnes lærebøker om det meste. Få deg et kort og gå dit for å finne noe du kan lære om.

Meld deg på et kurs, eller finn noe på nettet. Det ligger utrolig mye nyttig lærdom der.

Kast ikke bort livet på spill.

Lær deg noe nytt!

Treff andre folk!

Ha en fin og lærerik dag!

Skrivesperre

Hvitt og kaldt

Vinter i Hovekilen

Gleder meg til at det tiner skikkelig her så en kan dra ut å gå tur igjen.
Liker ikke vinter og snø jeg!

Jeg kommr tilbake i morgen med mer.
Ha en fin vintersøndag!

Brød

Nystekt brød

Det lukter utrolig godt av nystekt brød. Noen er flinke til å bake selv, men de aller fleste kjøper nok i butikken. Der baker de hver dag.

Men hvorfor ikke bake selv? Jeg har selv aldri vært noe flink til gjærbakst. Kaker kan jeg lage, men alt av gjørbakst. Nei, det har jeg liksom ikke fått noen smell på.

Vel, vel. Da kjøpte jeg en bakemaskin. Det koster ikke så mye. Den første kjøpte jeg for mange år siden. Har slitt ut flere bakemaskiner. Mange ganger har jeg satt på maskinen på kvelden. Det er "timer" på de fleste typene. Så kan kan en selv bestemme når brødet skal være ferdig stekt.  Å våkne av duften til nybakt brød. Bare helt herlig!

Og alle de som vil sine barn det beste. Ved å bake selv, har du full kontroll på hva ungene får i seg av brød. Det er mye kunstige greier de putter i brød. For at det skal være holdbart, sprøtt, mykt. Forskjellige oljer. Mye juks også.

På mine brød er det bare en eller to teskjeer med sukker eller sirup. Hvor mye karbohydrater tror du det er i kjøpebrød?

Som sagt. Full kontroll!

Men hvis du lærer deg kunsten å bake brød så får du også litt trim der også. Mange liker å kna og bake ut brød. Noen sier at det gir dem ro. Har hørt om "kontorrotter" som liker å bake brød på fritiden.

Gjøre noe anderledes!

"Hvis brødet er dårlig, blir også livet dårlig"

Jan Kjærstad

På min siste arbeidsplass hadde jeg en kollega med mann, tre unger og to hunder.

Hun bakte alltid en haug med brød som hun frøs ned før hun dro på jobb. 

Hele familien er så glad i mammas hjemmebakte. Kansje det inspirerer til at ungene også vil lære seg å bake brød siden i livet!

Ha en frisk og fin dag!

Løgn.

Løgn kan være å dekke over sannheten.

Det er ingen som vet hva som kan ligge oppe i denne handlevogna. Snøen har dekket over det som evntuelt ligger oppe i her. Slik kan det også være med løgn. Ingen vet hva som ligger bak, utenom løgneren.

Man kan gjenta en løgn så ofte at en til slutt tror på den selv.

Når man hører noe forferdelig om noen, så er det ikke alltid så lett å gå til vedkommende og spørre om det er sant. Tenk deg at du fikk høre at den koselige gamle naboen din missbrukte sine yndige små barnebarn. Hadde du gått til ham og spurt om det er sant?

"Med løgn kan du gå gjennom hele verden - men ikke tilbake igjen"

Russisk ordtak.

Jeg har truffet mange løgnere på min livsvei. Det eneste de har oppnådd fra min side, er at de har mistet min aktelse.

Det må være vanskelig å være løgner. Hele tiden må de vel tenke på hva de har sagt?

Mange lever også på en livsløgn.

"Tar du livsløgnen fra et gjennomsnitsmenneske, 

tar du lykken fra ham med det samme", skrev Herik Ibsen i Vildanden.

Det må være tungt å leve med en livsløgn også. Å prøve å "late som" en er så veldig lykkelig, når en egentlig har det veldig kjipt.

Ha en ærlig dag!

La oss feire livet!

La oss feire i dag at vi lever.

Noen ganger kommer døden brått og brutalt på besøk. Hvis vi hadde visst når vi skal dø, hadde vi ikke pyntet til jul eller gått den turen vi pratet om. Men vi kan ikke bare sitte å vente, vi må gjøre noe.

I møte med døden ser vi livet i et annet perspektiv. Hva er viktig, hva er ikke så viktig? Livet er en gave!

Så lenge skuta kan gå,

så lenge hjertet kan slå,

så lenge solen den glitrer på bølgene blå

om blott en dag eller to

så hold tilgode endå

for det finns mange som aldri et lysglimt kan få!

Og hvem har sagt at just du kom til verden

for å få lykke og solskinn på ferden?

Att under stjernenes glans

bli purret ut i en skans

å få et kyss eller to i en yrende dans?

Ja, hvem har sagt at just du skal ha hørsel og syn,

høre bølgenes sus og kunne synge?

Og hvem har sagt at just du skal ha beste menyen

og som fuglen på bølgene gynge.

Og med motorenes gang

og hvis vakten blir lang,

så husk snart ringer klokken for deg: ding, ding, dong!

Så lenge skuta kan gå,

så lenge hjerte kan slå. så lenge solen den glitrer på bølgene blå,

så ta med glede din jobb om du lider,

snart får du vile til evige tider!

Mange fine ord her av Evert Taube. Vi skal være sprell levende, så lenge skuta kan gå.

Ordene i er verset er delvis oversatt fra Svensk.

La oss gjøre noe i dag så vi kjenner at vi lever.

La oss feire livet.

På en vanlig torsdag.