La oss feire i dag at vi lever.
Noen ganger kommer døden brått og brutalt på besøk. Hvis vi hadde visst når vi skal dø, hadde vi ikke pyntet til jul eller gått den turen vi pratet om. Men vi kan ikke bare sitte å vente, vi må gjøre noe.
I møte med døden ser vi livet i et annet perspektiv. Hva er viktig, hva er ikke så viktig? Livet er en gave!
Så lenge skuta kan gå,
så lenge hjertet kan slå,
så lenge solen den glitrer på bølgene blå
om blott en dag eller to
så hold tilgode endå
for det finns mange som aldri et lysglimt kan få!
Og hvem har sagt at just du kom til verden
for å få lykke og solskinn på ferden?
Att under stjernenes glans
bli purret ut i en skans
å få et kyss eller to i en yrende dans?
Ja, hvem har sagt at just du skal ha hørsel og syn,
høre bølgenes sus og kunne synge?
Og hvem har sagt at just du skal ha beste menyen
og som fuglen på bølgene gynge.
Og med motorenes gang
og hvis vakten blir lang,
så husk snart ringer klokken for deg: ding, ding, dong!
Så lenge skuta kan gå,
så lenge hjerte kan slå. så lenge solen den glitrer på bølgene blå,
så ta med glede din jobb om du lider,
snart får du vile til evige tider!
Mange fine ord her av Evert Taube. Vi skal være sprell levende, så lenge skuta kan gå.
Ordene i er verset er delvis oversatt fra Svensk.
La oss gjøre noe i dag så vi kjenner at vi lever.
La oss feire livet.
På en vanlig torsdag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar