Barndomshjemmet

Her vokste jeg opp.

Barndomshjemmet kan være så mangt. For noen er det gode minner, og for andre kan det være dårlige minner. Men uansett så er det mange minner som dukker opp.

Huset er ikke flott og dyrt, men for meg så var det hjemme. Og det betyr mye.

Det er veldig gammelt. Huset var over hundre år når jeg bodde der.

Da jeg vokste opp var det fire leiligheter i huset. Vi bodde først helt nederst. Men siden flyttet vi til hjørneleiligheten. Huset til høyre i bildet bygde min far. Han hadde rørleggerbedrift der. Siden har det vært blandt annet trykkeri, før det ble gjort om til bolig.

Det er rart å gå inn i innkjørselen. Når jeg bodde der var det uthus, og garasje. Nå er det parkeringsplasser.
Da pappa var liten var det utedo i uthuset. Han måtte gå alene med oppkneppet "one pice" med knapper bak. Da sang han: "Aldri redd for mørkets makt" når han gikk på do.
Var ikke høy i hatten han da.

Vi satt på trappa å kosa oss, og fruen som bodde i hjørneleiligheten, lå å sov middag midt i gårdsplassen. Ingen av våren venner turde å "rope" på oss da. Respekt!

Jeg kunne vel skrive en hel bok om oppholdet i huset, men det skal jeg ikke.
Men det er rart med et barndomshjem.
Det gir minner uansett.

"Men minnene lever"

Ha en flott dag!