Det er egentlig synd på den generasjonen som vokser opp nå.
De har alt av materielle goder.
Men de fleste mangler det som er mest dyrebart, og det er TID med foreldrene.
Og rammer.
Hvis barn ikke har rammer, så blir de usikre.
Og får de for mange valg, vet de ikke hva de skal velge.
Veldig mange tror at verden bare kommer rekende på ei fjøl, og det er bare å forsyne seg.
En trenger ikke å bidra med noe.
Militærmarsjer blir kuttet ned på, for de unge orker ikke så mye.
Ruter med 17 mai tog blir kuttet ned på for det er så mange som synes det er for langt å gå.
La barn være barn!
Lære å bevege seg. Klatre. Falle. Slå seg. Gå (ikke bli bært rundt.)
(det er ikke stolen, bordet eller noe annet som er "slemt")
Det er barnet som har vært uforsiktig, og det må læres.
Lære å bevege seg. Klatre. Falle. Slå seg. Gå (ikke bli bært rundt.)
(det er ikke stolen, bordet eller noe annet som er "slemt")
Det er barnet som har vært uforsiktig, og det må læres.
Gi dem masse kjærlighet. Det er viktig, men det er like viktig med grensesetting og lære dem respekt.
Og omsorg for andre.
Og omsorg for andre.
Ha en fin dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar