Mobbing

Ensom på en stein.

Hørte i dag på nyhetene at hver 10. ungdomsskoleelev blir mobbet. Det er ikke lenger knuffing og fysisk, men på sosiale medier. Hva får mennesker til å holde på sånn? Er det misunnelse? Føler en seg selv bedre med å behandle andre mennesker sånn?

Her en dag så jeg på et program som het Vårt lille land. Det handlet om ei dame som hadde vært en av de sykeste psykriatiske pasientene i Norge. De trodde det kom av mobbing. Da hun gikk på barneskolen ble hun "fryst ut". De andre jentene i klassen sluttet å snakke når hun kom, og var ikke inkluderende i det hele tatt. Hun ble selfølgelig lei seg, men begynnte å høre stemmer som sa at hun ikke var pen, eller flink eller noe som helst. Hun kunne bare dø. Så begynnte selvskadingen. Hun kom på psykriatisk sykehus, og var der i mange år. Ingen fikk kontakt med henne og det var ingen framskritt. Men det var en sykepleier som aldri ga opp. Sykepleieren sa at hun skulle danse i hennes bryllup en gang. Noe den syke ikke trodde noe på, men faktisk hendte. Hun ble også frisk.

Det er mange måter å mobbe på. I dag er det mye mobbing på sosiale medier. Noen sender virkelig onde meldinger til andre. Noen "overser" andre. Lar vær å "like" eller kommentere hva noen har skrevet. Hvis flere går sammen om å gjøre det med samme person så er også det en måte å "fryse" noen ut på. Å ikke bli invitert er også en måte å mobbe på. Jeg har aldri skjønt hva er vitsen med å være så slem. Tenker de ikke på hvor mye de sårer den som blir holdt utenfor? Er det noe glede i det?

Det er mye syke mennesker rundt omkring, og dette kaller jeg sykt.

Du som er med på mobbingen. Tenk deg om! Du kan ødelegge andres liv!

Ha en fin dag og ta vare på hverandre!