Nå i midten av august ser det ut som om mange gifter seg.
Vi hadde bryllupsdag i går, og jeg tenkte at jeg skulle fortelle om når vi giftet oss.
For det var meget spesielt.
Vi skulle feire Egil´s 50 års dag. Men måtte flytte datoen litt pga min arbeidstid.
Det ble invitert ca 50 gjester. Og det var handlet inn en masse i løpet av noen måneder.
Jeg ble oppfordret til å invitere mine venninner, men noen av de hadde knapt truffet Egil.
Og det var jo hans fødselsdag!
Og det var jo hans fødselsdag!
Lørdagen kom og det ble dekket opp med blomster og service. Jeg laget forretten, ei kokke laget hovedretten og svigermor lagde desserten.
Etter jeg var ferdig med å lage maten, skulle jeg skifte. Egil hadde sagt at han ville jeg skulle ha den mørkegrønne kjolen jeg hadde fått sydd i Thailand på vinteren når vi var der. Jeg hadde også kjøpt "body-hold-in" som jeg skulle ha under kjolen får å få "valkene" på plass, men det ga jeg opp etter en stund. Det var ca 28 gr, og prøve å "rulle" den på kroppen var umulig. Men jeg tenkte at det er ikke min dag, så det får heller være.
Gjestene ankom, og når alle var samlet i peisestua ønsket Egil alle velkommen. Han takket en for å ha kjørt bussen fra byen og opp med mange gjester. Takket for det ene og det andre.
Så sa han: "Jeg vil gjerne takke Vera spesielt". Så gikk han ned på kne, med en stor blomsterbukett. Så sa han:"Vil du gifte deg med meg?" Og jeg svarte: "Selvfølgelig!"
Da reiste han seg opp og sa:" Hun svarte JA, så alle må gå ut til bussen for presten venter i kirken!"
Så vi gikk ut til bussen som fraktet oss til kirken.
Der sto presten og ventet på trappa. Med hendene i bukselomma.
Da var det bare å gå inn å skrive under papirene. Min forlover visste heller ingenting.
Egil og jeg gikk ut bak kirken.
Når alle hadde satt seg, startet orgelmusikken og vi gikk opp til alteret.
Der ble vi viet og alt var bare fryd og gammen.
Det ble foresten applaudert tre ganger under vielsen. Gjestene synes vel at dette var spesielt.
Etter vielsen dro vi tilbake til festlokalet. Og der hadde vi en kjempefest som det snakkes om ennå.
Jeg vet at brudgom har blitt "lurt", men ikke så mange bruder tror jeg.
Det var bare fem stykker som visste om det, og bryllupet var planlagt fra desember året før.
Og det er altså 12 år siden.
Vi har hatt mange hyggelige turer og stunder på de årene.
P.S. Vi skal forresten i "Krondiamantbryllup" på denne Danmarksturen.
De har vært gift i 65 år, så det er håp for mange.
Ha en flott dag!
Gjestene ankom, og når alle var samlet i peisestua ønsket Egil alle velkommen. Han takket en for å ha kjørt bussen fra byen og opp med mange gjester. Takket for det ene og det andre.
Så sa han: "Jeg vil gjerne takke Vera spesielt". Så gikk han ned på kne, med en stor blomsterbukett. Så sa han:"Vil du gifte deg med meg?" Og jeg svarte: "Selvfølgelig!"
Da reiste han seg opp og sa:" Hun svarte JA, så alle må gå ut til bussen for presten venter i kirken!"
Så vi gikk ut til bussen som fraktet oss til kirken.
Der sto presten og ventet på trappa. Med hendene i bukselomma.
Da var det bare å gå inn å skrive under papirene. Min forlover visste heller ingenting.
Egil og jeg gikk ut bak kirken.
Når alle hadde satt seg, startet orgelmusikken og vi gikk opp til alteret.
Der ble vi viet og alt var bare fryd og gammen.
Det ble foresten applaudert tre ganger under vielsen. Gjestene synes vel at dette var spesielt.
Etter vielsen dro vi tilbake til festlokalet. Og der hadde vi en kjempefest som det snakkes om ennå.
Jeg vet at brudgom har blitt "lurt", men ikke så mange bruder tror jeg.
Det var bare fem stykker som visste om det, og bryllupet var planlagt fra desember året før.
Og det er altså 12 år siden.
Vi har hatt mange hyggelige turer og stunder på de årene.
P.S. Vi skal forresten i "Krondiamantbryllup" på denne Danmarksturen.
De har vært gift i 65 år, så det er håp for mange.
Ha en flott dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar