søndag 23. mars 2014

Sommeren 2011


Min Sommer 2011

Vi har alle et handikap. Fysisk, psykisk eller emmosjonellt.

Alle har sitt å slite med i perioder. Det fysiske kan som regel en lege eller sykehus hjelpe med, men det psykiske må en som regel klare selv. Hvis en ikke blir pasient på et psykiatrisk sykehus, men da er det det helt kritisk og meget alvorlig. De fleste har det ikke så ille selv om det virker sånn for oss.
Det er rart. Når en er helt på bånn, så er det ingen som kan hjelpe deg. Du må klatre opp sjøl.
Det samme med det emosjonelle. De fleste har vel mange rare tanker, og sliter med sitt.

Noe av det værste er vel når noen i din nærmeste krets, familie eller venner, går bak din rygg med løgner og baksnakkelser. Ingen er feilfri, og vi skulle vel bedt om at den feilfrie skulle kaste den første sten. Lurer på hvor mange steiner det hadde blitt? Men motstand gjør sterk, så det er vel en grunn for at en har kommet dit en er. Hvis en lar seg knekke så ligger en der brakk. En velger selv om det vil gå innpå en eller om en vil gå videre. Noen "dyrker" nederlag og sorg. Vel, vel. De har gjort et valg.
Jeg har sjøl både gått på trynet og fått meg noen på trynet igjennom livet. Sagt mye galt og gjort mye galt og sikkert såret noen til tider.


Men til de som klarer å reise seg og leve videre:


Her er en bukett roser til deg. Se! Du klarte det!

Ha en fin dag!






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar